Tom Jacobsen
Thomas er en skribent på Investorbloggen som dekker ulike temaer om personlig økonomi og aksjer. Han har utdanning fra Handelshøyskolen BI.
Når vi snakker om investering er det gjerne aksjer de fleste tenker på, men det er langt flere aktiva tilgjengelig enn som så. Kort fortalt kan vi si at investering handler om å plassere penger i et aktiva – for deretter å forsøke oppnå avkastning på pengene over tid. For å gi deg et bedre innblikk i mulighetene som finnes der ute, har vi laget denne enkle guiden til investering. Her tar vi deg gjennom alt fra grunnleggende teorier, til de forskjellige aktiva typene du kan investere i.
Som vi allerede har vært innom, handler investering om å plassere penger i ulike aktiva med hensikten å oppnå avkastningen. Eksempler på dette kan være at man kjøper aksjer billig for å selge de dyrt, eller at man plasserer penger i fond og obligasjoner med håp om at de skal gi avkastning over tid. Når det er sagt, kan investering dekke langt mer enn bare finansielle instrumenter – vi har derfor listet opp noen vanlige aktiva nedenfor.
Før man begynner å investere er det viktig å sette seg inn i risiko. I de fleste aktivaklasser er det høy risiko for tap, og dette er noe investorer alltid bør merke seg. Hos Investornett anbefaler vi derfor alltid at man bygger en diversifisert portefølje – slik at man kan spre risikoen over flere ulike aktiva.
Diversifisering er en nøkkelstrategi for investorer i Norge. Denne metoden innebærer å spre investeringene over ulike typer verdipapirer, bransjer eller geografiske områder for å redusere risiko. For eksempel, ved å holde en diversifisert portefølje som inkluderer norske aksjer, internasjonale fond, og kanskje til og med noen lokale eiendomsinvesteringer, kan tap i én investering bli oppveid av gevinster i en annen. Dette konseptet er spesielt viktig for nybegynnere som ønsker å bygge en solid og risikobalansert investeringsportefølje.
Investeringsstrategier er en grunnleggende del av en investors beslutningsprosess. Her må man blant annet ta hensyn til faktorer som risikotoleranse og tidshorisont. Valget mellom langsiktige og kortsiktige investeringsmetoder spiller en sentral rolle i å balansere risiko mot potensiell avkastning. På den ene siden tilbyr langsiktig investering en mulighet til å utnytte sammensatt rente og markedets langsiktige trender, noe som potensielt kan dempe effekten av kortsiktig volatilitet.
På den andre siden står kortsiktig investering, som fokuserer på å dra nytte av raske markedsbevegelser, men krever mer intens overvåkning og en beredskap til å handle hurtig. Sistnevnte er gjerne det vi kaller for trading, altså investeringer der man kan ha en horisont fra minutter til timer. Vi har en egen guide til trading for deg som vil lære mer om dette.
I tillegg til tidsrammen, spiller valget mellom passiv og aktiv forvaltning en viktig rolle. Passiv forvaltning innebærer mindre hyppige transaksjoner og lavere kostnader, mens aktiv forvaltning krever kontinuerlig overvåkning og tilpasninger av porteføljen. Til slutt, verdibasert investering, en strategi som fokuserer på å investere i selskaper som oppfyller visse etiske og bærekraftige kriterier, har blitt stadig mer populær blant investorer som ønsker å forene sine finansielle mål med personlige verdier.
Når det gjelder å velge en investeringsstrategi, står investorer ofte overfor et sentralt valg: Skal de gå for en langsiktig eller kortsiktig tilnærming? Dette valget er ikke bare et spørsmål om tidshorisont, men også en refleksjon av investorens risikotoleranse, engasjementsnivå, og økonomiske mål.
Langsiktig investering er ofte assosiert med en mer stabil og forutsigbar tilnærming til å bygge rikdom. Ved å investere over flere år, eller til og med tiår, kan investorer dra nytte av kraften av “compound interest”, hvor avkastningen reinvesteres for å tjene ytterligere avkastning over tid. Dette fenomenet er ofte referert til som “rentes rente-effekten” og er en kraftig katalysator for formuesvekst over tid. Langsiktige investorer tenderer også til å være mindre påvirket av kortsiktig markedsuro og volatilitet, da de kan se bort fra dag-til-dag svingninger og fokusere på den gradvise veksten i sine investeringer.
På den andre siden står kortsiktig investering, som fokuserer på å utnytte raskere, mer flyktige markedsbevegelser for fortjeneste. Denne tilnærmingen krever en mer aktiv rolle i styringen av investeringer og er ofte drevet av forsøk på å “time” markedet – å kjøpe lavt og selge høyt i korte tidsrammer. Kortsiktige investeringer kan innebære aksjehandel, day trading, eller til og med spekulasjon i raskt bevegelige finansielle instrumenter som opsjoner og futures.
Mens potensialet for raske gevinster kan være tiltalende, er kortsiktige investeringer også forbundet med betydelig høyere risiko. Markedsvolatilitet kan raskt erodere fortjenesten, og denne tilnærmingen krever en grundig forståelse av markedet og evnen til raskt å reagere på endringer. Det er også viktig å merke seg at hyppige handler kan medføre høyere transaksjonskostnader og skatteimplikasjoner.
Å forstå disse to tilnærmingene er avgjørende for å velge en investeringsstrategi som stemmer overens med dine personlige finansielle mål og risikotoleranse. Nedenfor presenteres en tabell som gir en oversiktlig sammenligning mellom de to metodene:
Faktor | Langsiktig investering | Kortsiktig investering |
---|---|---|
Tidshorisont | Flere år | Kortere perioder (dager til måneder) |
Fokus | Kapitalvekst gjennom kompounding og langtidstrender | Rask fortjeneste basert på kortsiktige markedsbevegelser |
Risiko | Lavere risiko på grunn av reduksjon i effekten av volatilitet | Høyere risiko på grunn av markedsfluktuasjoner |
Involvering | Mindre aktiv forvaltning og overvåkning nødvendig | Krever kontinuerlig overvåkning og rask beslutningstaking |
Potensiell avkastning | Potensielt høyere over tid på grunn av kompounding-effekten | Varierer, kan være høy men med økt risiko |
Investering og forvaltning av kapital kan grovt deles inn i to hovedtilnærminger: passiv og aktiv forvaltning. Valget mellom disse to metodene avhenger av en rekke faktorer, inkludert investorens personlige engasjement, kostnadssensitivitet, og forventninger til avkastning.
Passiv forvaltning er karakterisert ved en investeringsstrategi som fokuserer på langvarig eksponering mot markedet uten forsøk på å slå det. Dette oppnås ofte gjennom investeringer i indeksfond eller børsnoterte fond (ETF-er) som speiler ytelsen til et bredt markedsindeks. Denne tilnærmingen er anerkjent for sin kostnadseffektivitet, da den involverer lavere forvaltningsgebyrer og transaksjonskostnader sammenlignet med aktiv forvaltning. Den krever også mindre tid og aktiv inngripen fra investorens side, noe som gjør den til et attraktivt valg for de som foretrekker en “sett og glem”-strategi.
Aktiv forvaltning, på den annen side, innebærer en mer hands-on tilnærming. Her styrer en fondsforvalter eller et team aktivt porteføljen, og velger aksjer eller andre verdipapirer med målet om å overgå et bestemt referanseindeks. Denne strategien kan åpne for potensielt høyere avkastning, men den medfører også større risiko og høyere kostnader. Forvaltere i aktivt forvaltede fond analyserer markedstrender, økonomiske rapporter, og selskapsspesifikke data for å ta informerte beslutninger, noe som krever en betydelig mengde ekspertise, tid og ressurser.
For å gi en klarere forståelse av forskjellene mellom passiv og aktiv forvaltning, har vi slengt sammen en tabell som måler de mot hverandre nedenfor.
Kriterium | Passiv forvaltning | Aktiv forvaltning |
---|---|---|
Investeringstilnærming | Speiler markedets ytelse gjennom indeksfond eller ETF-er | Aktivt utvalg av aksjer eller verdipapirer |
Forvaltningsgebyrer | Lavere på grunn av begrenset handel og forvaltning | Høyere grunnet intensiv forskning og handel |
Tidsbruk og involvement | Mindre tidskrevende, krever lite aktivt engasjement | Tidskrevende med behov for kontinuerlig overvåkning |
Potensiell avkastning | Reflekterer markedets generelle ytelse | Kan potensielt overgå markedet |
Risiko | Lavere, speiler markedets generelle risiko | Høyere, avhengig av forvalterens beslutninger |
Verdibasert investering representerer en tilnærming hvor finansiell avkastning kombineres med et ønske om å bidra til positive sosiale og miljømessige endringer. Denne strategien legger vekt på å investere i selskaper som aktivt etterlever bestemte sosiale, miljømessige, og ledelsesmessige (ESG) kriterier, og dermed tilbyr en unik måte å forene investering med personlige verdier.
Det er mange forskjellige finansielle instrumenter du kan investere i, men for nybegynnere er det gjerne aksjer, obligasjoner og fond som er de beste. Disse krever ikke enorme beløp for å starte, og du kan gjerne starte med så lite som 10 000 kroner. Vi har tatt en rask gjennomgang av hver av disse nedenfor for deg som vil lære mer.
Aksjer representerer eierandeler i et selskap. Når en investor kjøper en aksje, kjøper de en liten del av selskapet og dets potensielle fortjeneste og risiko. Aksjers verdi kan fluktuere betydelig, avhengig av selskapets prestasjoner og markedsvilkår.
Utforsk vår guide til aksjer for mer informasjon om hva du bør se etter.
Obligasjoner er lån som utstedes av enten private selskaper eller offentlige enheter. Når investorer kjøper obligasjoner, låner de ut penger til utstederen, som forplikter seg til å betale tilbake hovedbeløpet ved løpetid samt renter underveis. Obligasjoner betraktes som lavere risiko sammenlignet med aksjer.
Lær mer om å investere i obligasjoner!
Fond samler midler fra mange investorer for å kjøpe en bred portefølje av finansielle instrumenter. Det finnes ulike typer fond, inkludert aksjefond, obligasjonsfond, og blandede fond. De gir diversifisering og forvaltes av profesjonelle fondsforvaltere.
Se mer om hvorfor fond bør være en del av porteføljen din.
Derivater er komplekse finansielle kontrakter hvis verdi er avledet fra en underliggende eiendel, som for eksempel aksjer, valutaer eller råvarer. De omfatter instrumenter som opsjoner, futures, og swaps. Derivater lar investorer sikre seg mot risiko eller spekulere i endringer i den underliggende eiendelens pris.
Et nyere aktiva som har skapt enorme formuer de siste årene er kryptovaluta. Her er det viktig å merke seg at dette uten tvil er den investeringen som også har skapt mest uro. Derfor anbefaler vi investorer at de setter seg godt inn i kryptovaluta før de plasser pengene sine. Her kan det være lurt å diversifisere bredt for å beskytte seg mot svingninger i markedet.
Les vår guide til kryptovaluta for mer informasjon.
Før man begynner å investere store beløp bør man sette opp en klar investeringsplan. Dette er en oversikt over hva du ønsker å oppnå med investeringene dine, samt hvordan risiko du er villig til å ta. Her er det mange ting man bør tenke på, inkludert tidshorisont, risiko, mål og hvilke aktiva man skal investere i.
En investor må identifisere spesifikke økonomiske mål før en investeringsstrategi kan utarbeides. Mål kan variere fra langsiktig formuesoppbygging til mer umiddelbare økonomiske behov, som nedbetaling av gjeld. Det er viktig å kvantifisere målene ved å angi ønsket avkastning og kapitalbehov.
Risikoprofilen til en investor avgjør typen og omfanget av akseptabel risiko for investeringsporteføljen. En solid risikoanalyse inkluderer:
Investorer bør balansere risikoen mot forventet avkastning og sikre at investeringene reflekterer deres komfortnivå med risiko.
Tidsrammen setter perspektiv på investeringsstrategien og påvirker valg av investeringsinstrumenter. Kortere tidsrammer kan kreve mer likvide og mindre volatile investeringer, mens lengre tidsrammer tillater større eksponering mot aksjemarkedet og potensielt høyere avkastning gjennom sammensatt renteeffekt.
Markedsanalyse er hjørnesteinen i investeringsbeslutninger. Den består av metoder og verktøy som hjelper investorer til å evaluere og forstå markedsforholdene.
Fundamental analyse fokuserer på økonomiske og finansielle faktorer for å vurdere en virksomhets reelle verdi. Analytikere ser på nøkkeltall som:
De undersøker også bedriftens årsrapporter, bransjens helse og den økonomiske konteksten.
Teknisk analyse bruker statistiske trender hentet fra handelsaktivitet, slik som prisbevegelse og volum. Noen vanlige konsepter inkluderer:
Når man starter med investering, er det essensielt å forstå de grunnleggende stegene. Disse inkluderer etablering av en konto hos en megler, bygging av en diversifisert portefølje og regelmessig revisjon av dine investeringer.
For å handle med verdipapirer, må man først åpne en konto hos en megler. En meglerkonto fungerer som en bro mellom investoren og markedene, og gir tilgang til å kjøpe og selge aksjer, obligasjoner, fond og andre finansielle instrumenter. Det er viktig å vurdere faktorer som gebyrer, tilgjengelige investeringsvalg og brukervennlighet når man velger en megler. Vi har en egen guide til beste nettmeglere for deg som vil se mulighetene som finnes i Norge.
Viktige skritt i prosessen:
En godt strukturert portefølje er fundamentet for suksessfulle investeringer. En balansert portefølje inneholder vanligvis en blanding av aksjer, obligasjoner, og kanskje også andre aktivaklasser som eiendom eller råvarer, avhengig av investorens risikotoleranse og investeringshorisont. Prinsippet om diversifisering er nøkkel her; det innebærer å spre investeringene for å minimere risikoen.
Diversifisering kan oppnås gjennom:
Investorer bør regelmessig gjennomgå og justere sin portefølje for å sikre at den forblir i tråd med deres investeringsmål og risikoprofil. Markedsforholdene endrer seg, og en årlig eller halvårlig revisjon kan være nødvendig for å reflektere disse endringene i porteføljen.
Aktivitet | Formål |
---|---|
Evaluering av ytelse | For å bedømme avkastningen mot relevante indekser og benchmarks. |
Balansering av portefølje | For å tilpasse investeringene i forhold til endringer i markedet og personlige mål. |
Skatteplanlegging | For å maksimere etter-skatt avkastning gjennom skatteeffektive investeringsstrategier. |
Når man investerer, er det viktig å forstå det lokale skattesystemet og de regulatoriske kravene, da disse kan ha stor innvirkning på avkastningen.
Investeringer kan medføre skattepliktige hendelser. For eksempel er kapitalgevinster, det vil si fortjenesten som oppstår ved salg av en investering til en høyere pris enn innkjøpspris, ofte skattepliktige.
Skattesatser kan variere avhengig av investeringstypen og holderens skattestatus. Det er også viktig å merke seg at tap kan brukes til å motregne mot gevinster for skattemessige formål.
Teknologisk innovasjon har revolusjonert måten investeringer forvaltes på, med nye verktøy som gjør markedet mer tilgjengelig og effektivt for investorer.
Online handelsplattformer gir investorer muligheten til å kjøpe og selge verdipapirer selv. Disse plattformene tilbyr en rekke funksjoner, inkludert sanntidskurs, forskningsverktøy og pedagogisk materiale. De mest populære plattformene er brukervennlige og tilbyr en rekke investeringsalternativer.
Funksjoner:
Algoritmebasert handel omfatter bruk av dataprogrammer som følger et definert sett av instruksjoner for å plassere handler. Dette gjør det mulig for investeringer å gjennomføres i en hastighet og frekvens som er umulig for menneskelige tradere.
Fordeler:
Investering i aksjer og fond kan virke utfordrende for nybegynnere, men ved å forstå grunnlaget og å velge riktige verktøy og strategier, kan de sette seg i en god posisjon for å bygge en robust portefølje.
En person kan starte med å lese bøker, artikler og finansielle rapporter for å forstå de grunnleggende prinsippene for aksje- og fondsinvesteringer. Online kurs og webseminarer tilbyr også verdifull innsikt for å bygge kunnskap.
Nybegynnere bør vurdere aksjer fra stabile selskaper med en solid historikk av vekst og inntjening. De bør foreta grundig research og analysere finansielle data, samt følge markedstrender og nyheter relatert til sektorer av interesse.
Nybegynnere bør se etter aksjer med lav volatilitet og de som gir dividendeutbetalinger. Disse kan ofte være store, etablerte selskaper som har en lang historie med stabilitet og vekst.
De beste plattformene tilbyr brukervennlig grensesnitt, lavt til ingen gebyrer, tilgjengelig kundeservice, og robuste pedagogiske ressurser. De gir også detaljerte analyser og verktøy for å hjelpe investorer med beslutningstaking.
Nybegynnere bør vurdere langsiktige strategier som ‘kjøp og hold’, og diversifisering for å spre risiko. Det er også viktig å sette klare mål og holde seg informert om markedsendringer.
For nybegynnere kan fond tilby fordelene med diversifisering og profesjonell forvaltning, som kan hjelpe med å redusere risiko sammenlignet med å investere i enkeltaksjer alene.