Debatten om innføringen av grunnrenteskatt på lakseoppdrett raser i det norske Stortinget, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som forsvarer sitt forslag. Tross dette har de foreløpig ikke kommet til enighet med Sosialistisk Venstreparti (SV), som de trenger støtte fra for å få flertall for saken. Mens datoen for stortingsbehandlingen nærmer seg, med 31. mai som skjæringspunkt, står partiene foran en intensiv periode med diskusjoner og forhandlinger.
Intense forhandlinger
Tidligere forslag om å innføre en grunnrenteskatt på 40 prosent (i tillegg til selskapsskatten på 22 prosent) på lakseoppdrett ble senket til 35 prosent i håp om å sikre bredere støtte. En ytterligere reduksjon til 30 prosent ble også foreslått for å tiltrekke seg opposisjonen. Denne senkningen var imidlertid ikke nok for opposisjonspartiene, og skattenivået har derfor vendt tilbake til 35 prosent.
Regjeringen har forsøkt å fremforhandle et bredt forlik for å sikre forutsigbarhet, slik at skatten blir stående også etter et eventuelt valgnederlag. Skatten ble teknisk sett innført fra starten av 2023, men vil bli formelt vedtatt etter en avstemning i Stortinget i slutten av mai, forutsatt at alt går etter planen.
«Vi har jo tiden frem til behandling i stortinget 31. mai for å se om det er grunnlag for å få til en bredere enighet rundt det,» uttalte forhandlingsleder Geir Pollestad (Sp) til E24.
Ulike syn på forslaget
Stortingsrepresentant Helge Orten (H) mener det er oppsiktsvekkende at det ikke foreligger en flertallsinnstilling fra finanskomiteen i lakseskattsaken, og argumenterer for at det illustrerer et tynt parlamentarisk grunnlag for å innføre en så omfattende skatteendring. Høyre og Frp, som begge trakk seg fra forhandlingene, har foreslått at hele saken sendes tilbake til regjeringen.
«Vi ber regjeringen komme tilbake med eventuelle endringer i skatten, som sikrer et mer moderat skattenivå og bedre innretning,» sier Orten, som foreslår en inntektsgradert produksjonsskatt eller en overskuddsbasert løsning som alternativer til den foreslåtte grunnrenteskatten.
På den andre siden av spekteret føler lederen av finanskomiteen, Eigil Knudsen (Ap), seg trygg på at det vil være flertall for grunnrenten på havbruk i Stortinget 31. mai. Han har likevel ikke klart uttalt om det vil være med støtte fra SV eller andre partier.
«Vi prøver å snakke med flere partier som kan være villige til å danne et flertall for dette. Vi hadde gode samtaler frem til forrige uke, og så oppfatter vi at det er forståelse blant flere partier om at dette er en riktig skatt og en investeringsnøytral skatt. Så er vi uenige om hvilket nivå den skal ligge på, og det vil vi fortsette å snakke om med flere partier,» sier Knudsen.
Han antyder også at Høyre og Frp kan ligge for langt unna regjeringspartienes standpunkt til at det blir aktuelt med nye samtaler, men utelukker ikke at de kan gjenoppta diskusjoner med Venstre og KrF.
SVs avgjørende rolle
SV står i en avgjørende posisjon. Mens de ennå ikke har bestemt seg for å støtte forslaget, er det forventet at de vil støtte en form for grunnrenteskatt på lakseoppdrett.
«Det er regjeringen som må sikre seg flertall for grunnrenteskatten før voteringen den 31. mai. SV har vært tydelige på at vi ønsker strengere miljøkrav og en mer omfordelende modell,» sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV).
Dette setter en interessant vri på saken og etterlater muligheten åpen for ytterligere forhandlinger og diskusjoner før det formelle avstemningen i Stortinget.
Konklusjon
Innføringen av grunnrenteskatt på lakseoppdrett har blitt et sentralt tema i norsk politikk. Som med enhver større reform, innebærer det en kompleks blanding av politiske, økonomiske og miljømessige hensyn. Saken er ennå ikke avgjort, og den endelige beslutningen avventer forhandlingene og avstemningen i Stortinget 31. mai. Til da, vil det være et kappløp mot tiden for å se hvilke kompromisser, om noen, som kan bli nådd mellom de forskjellige politiske partiene.
